28.02 | Hjertesukk og meningsytring - av nestleder i samlaget Bjarne Dahle. |
Til alle skyttervenner ! Det må være total mangel på interesse for slike øvelser i vårt skyttermiljø. Hva som er årsaken må gudene vite. |
01.03. | Kommentar fra Finn Arne Høstmark. |
For at jeg skal dra med mine barn på utendørs skytestevne vinterstid krever jeg at et minimum av informasjon legges ut på enten arrangørklubb eller samlagets side, eventuelt sendes klubbene. Lørdag var jeg om min datter og skjøt inn på 100m med de beste hensikter for søndagen. Det eneste jeg visste om helgens feltstevne var et sted i Rauma en gang på søndagen- hentet fra terminlista som ble trykket i høst. Da valgte jeg å rydde garasjen og min datter valgte ski i tusten. Vi hadde begge en utmerket dag. Når jeg senere får høre at de som dro til Rauma benyttet totalt 7 timer på turen, kan jeg ikke akkurat si jeg angret på valget. Av erfaring med Rauma Skytterlag og deres arrangement så vet jeg at de vet hvordan det bør og skal gjøres - så jeg antar dette var en engangsglipp. Men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk etter helgens rapporter til hva som kommer til å skje på kommende feltstevner. Å risikere å måtte tilbringe 7 timer utendørs med stort sett venting med dagens temperatur er i beste fall hazard med helsa. med vennlig hilsen Finn Arne Høstmark |
|
01.03. | Kommentar fra Atle Moen. |
For det første er jeg enig med Bjarne Dahle i at oppslutningen på stevnet i Rauma var for dårlig, noe det kan være flere årsaker til. Som formann i Malmefjorden Skytterlag kunne jeg sikkert også gjort mer for å få med meg flere. Men jeg var selv til stede på stevnet som far til en deltager i ER. Med vennlig hilsen |
|
01.03. | Kommentar fra Arnfinn Malmedal. |
Jeg får vel fortsette den fine trenden i å kommentere innlegget… Mvh |
|
05.03. | Kommentar fra Alf-Henrik Håker |
Skyt ikke på "pianisten" Selv er jeg av den oppfatning at stevnearrangørene må få ut informasjon om stevnene i god tid, aller helst med mulighet for webpåmelding, og dropp opplegget med såkalte ukjente avstander. Da er det mulig at bredden dukker opp igjen på feltstevnene. Etter som jeg selv hadde planer om å delta på stevnet til Rauma skytterlag begynte jeg leting etter informasjon om stevnestart når stevnedatoen nærmet seg. Men samme hvor mye og ofte jeg søkte på internett så var og ble informasjon om dette stevnet en godt bevart hemmelighet. Skytterlaget vårt mottok heller ingen innbydelse, verken i ordinær eller elektronisk post. Med så lite informasjon tilgjengelig om stevnet var veien derfor kort over til våre skyttervenner i sør, hvor jeg fant både innbydelse og mulighet for påmelding på via internett til stevnet i Engesetdal. Enkelt, effektivt og rimelig, både for skytter og arrangør. Som andre har skrevet i tidligere innlegg så er det forståelig at andre aktiviteter fristet mer denne søndagen, enn å lete med lys og lykte for å finne informasjon om stevnet i Rødven, og i tillegg måtte bruke hele 7 timer for å kunne få deltatt. Siden deltakelsen ble så lav denne gangen, kan man kanskje også stille spørsmålet om feltsesongen starter i tidligste laget når vi skriver 26. februar? For den som ikke er utstyrt med to våpen kan man miste mange verdifulle treningskvelder ved å legge om til 6,5 kaliber i Sauer'n så tidlig på vinteren. Jeg har selv erfaring av å ha tapt et par måneder trening p.g.a. omleggingen, kombinert med umulige treningsforhold utendørs i helgene på denne tiden av året. En annen sak er hvorfor det absolutt skal være ukjente avstander på disse lokale stevnene? Slike tanker om feltskytingen i Romsdal er vel "som å banne i kjerka", og provoserer kanskje en del etablerte feltskyttere. Men skitt au, jeg tar sjansen. Når disse lokale stevnene hvert år blir arrangert på samme plass, sier det seg selv at det ikke kan være store muligheter for å gjøre avstandene ukjente fra år til år. Har du vært på stevnet tidligere år og gjort noen notater om opplegget, så kan man fort lære seg hvor mange meter det er til ”det treet” eller ”den steinen” i terrenget. For skyttere som deltar for første gang på en stevnearena er det reelt at avstandene er ukjente, med åpenbar mulighet for å feilberegne antall meter til figurene. Vi har også en del første års seniorer som skal prøve seg på grovfelten. Det kan ikke være særlig moro for disse å få 2 og 3 treff på figurene, for i ettertid å få vite at ”Nei, det var ikke 230 m på den figuren, men 275m!”? Jeg tror ikke at det akkurat sporer til større breddedeltakelse i feltløypa. Men de drevne feltskytterne koser seg sikkert. På stevnet i Engesetdal fikk vi utdelt en liten lapp med orientering om opplegget, og oppgitte ca.-avstander. Resten måtte vi greie sjøl, og jammen var det ikke mange som bommet innimellom også, undertegnede inkludert. Etter det jeg har fått informasjon om så er det alltid oppgitt avstander på de åpne feltstevnene på Sunnmøre. Vi feltamatører har likevel nok å stri med, om man ikke skal være nødt "gjette" seg til avstandene. Hva med å gi opp avstandene og innføre obligatorisk 42 skudd på alle stevner? Da er jeg sikker på at man greier å "skille klinten fra hveten". Jeg ser at det antydes at ei ny prestasjonsgruppe kanskje er løsningen for å få opp statusen på feltstevnene i Romsdal. I feltsammenheng må vel prestasjonen heller bli å få bredden av skyttere til å like seg på feltskyting, enn ei ny gruppe som mest sannsynlig vil omfavne de allerede etablerte og mest interesserte feltskytterne. I et av innleggene her er man forundret over at vi som bor sør for Romsdalsfjorden reiste til Sunnmøre på stevne, når det var stevne i Romsdal. Når noen av oss må bruke opp til 5 timer bare på reisa til Rødven, mot 1/2 time til Engesetdal så sier vel det meste seg selv. Eller? Jeg ser uansett frem til resultatene jeg måtte greie å oppnå, på de feltstevnene som jeg velger å delta på. Alf-Henrik Håker |
|
07.03. | Kommentar fra Johan Oppen |
Felt bør vere felt, ikkje bane. Eg har lese både innlegget til Bjarne Dahle og det som så langt er publisert av kommentarar. I første omgang vil eg som ihuga feltskyttar slå fast at det er positivt at feltskyting blir diskutert. Eg starta med skyting for om lag fem år sidan, på den tida var det dei fire stemna i Raumakarusellen som var tilbodet i felt, i tillegg til samlagsstemnet. No har vi fått stabla på beina ein større karusell med 6-8 stemne der også ytre deler av Romsdal er med og arrangerer. Eg er klar over at både talet på stemne og deltakinga var større for 10-15 år sidan, men vi har tross alt fått aktiviteten litt opp dei siste åra, noko som dei fleste sikkert ser på som positivt. Eg har venta litt med å kaste meg inn i debatten, og kan difor kommentere både det Bjarne starta med, og dei svar/kommentarar som er komne etterpå. På den måten kan eg leike litt Ole Brumm og vere samd med alle, eller eg kan skyte litt i alle retningar, omtrent slik det brukar å sjå ut når eg har fyrt av ei salve mot ein feltfigur som er liten, står langt unna, og neppe står heilt roleg heller. Eg synest Bjarne brukar litt kraftig ammunisjon i sitt innlegg, men det kan jo vere fint for å få opp temperaturen. Eg trur det er to viktige årsaker til det svake oppmøtet i Rauma: Veret og dårleg informasjon på førehand. Vi kan like det eller ikkje, men eg trur det usikre veret forrige søndag gjorde at mange valde å bli heime. Når det gjeld manglande informasjon sluttar eg meg til det andre har sagt. Eit minimum bør vere at tid og stad er gjort kjent i god tid, det er ikkje alle som veit kvar ein skal møte opp for å skyte felt i Rauma. Det blir berre tøv å snakke om at 10 % av 3486 aktive skyttarar burde stilt opp, det skulle vorte litt av eit kaos på bratte, nedsnøa bygdevegar! Det er greitt nok at 35 var lite, men i Rakvåg har vi lang erfaring med å arrangere stemne for rundt 30 deltakarar utan at vi skrik særleg høgt for det. Eg la elles merke til at talet på deltakarar frå Rauma og Holmemstranda på Kleive sitt feltstemne i går var 1-ein til saman, det lovar jo godt for framtida. Eg har også lyst til å kommentere innlegget til Alf-Henrik Håker, sidan det går direkte inn på feltskytinga sitt vesen og eigenart. Eg oppfattar feltskyting som ein disiplin som i utgangspunktet skal vere ulik baneskyting ved at ein skyt på større mål på kortare tid utan prøveskot, og der korrekt bedømming av avstand og vind er viktige forutsetningar for å treffe. Eg ser likevel mange gode poeng i det Alf-Henrik tek opp, ikkje minst problemet med at avstandane i praksis er kjende for mange av deltakarane. Det er ikkje lett å seie korleis eit feltstemne bør leggast opp for å få stor deltaking. Ideelt sett burde kanskje arrangørlaget ikkje delta med eigne skyttarar, pluss at opplegget måtte endrast nok frå år til år til å framstå som rimeleg ukjent for deltakarane. I praksis ville dette vere uråd, både fordi dei fleste arrangørar ikkje har feltterreng til å kunne presentere eit nytt opplegg kvart år, fordi det ville krevje for mykje arbeid, og fordi mangel deltakarar frå arrangørlaget ikkje akkurat er det vi treng no. På den andre sida meiner eg det også blir feil å skyte berre på kjende avstander, sidan det ofte er kombinert med små figurar og difor favoriserer presisjonsskyttarar. Eg trur også at ein klarer å skilje klinten frå Levinsky om ein skyt 42 skot på ukjente avstander, problemet mitt er at det vil favorisere prikkskyttarane i staden for dei som er flinke til å berekne avstand og vind, og som skyt bra også med kort skytetid. Kanskje vi heller burde lage litt lettare opplegg med ukjende avstander, det er fullt tillatt å setje ut tønna på 400 meter. Den som stiller på 475 vil nok miste nokre treff, men forhåpentlegvis også lære at når figuren blir så stor i siktet, så står han nærare enn maks. At arrangørlaget sine skyttarar i praksis skyt på kjende avstander trur eg vi må leve med, det er forsåvidt ein "fordel" som går på omgang mellom dei som tek arbeidet med å arrangere. Eg er ikkje sikker på at det er dei ukjende avstandane som held middelmådige skyttarar borte frå feltstemna, det kan like gjerne vere vissheita om at dei fleste andre får meir treff når figurane er så j#bip!# små. Eg har ein son på 16 år som i år skyt grovfelt saman med meg sjølv om han framleis er junior. Han synest det er kjedeleg å skyte finfelt, pluss at han sjeldan klarer å hamle opp med dei aller beste i den klassen. Det er meir action på grovfelten, og slaget er ikkje tapt i klasse 3 om ein bommar litt. Vi strevar med avstandar og vind så godt vi kan, og har det svært så fint på feltstemna kvar søndag. Vi satsar på å lære litt kvar gong vi gjer noko gale. At han har slått meg kvar gong så langt er ei anna historie, han får nok bank snart. Johan Oppen
|
|
12.03. | Oppsummering etter kommentarene på mitt innlegg. - Bjarne Dahle |
For det første så må jeg nok innrømme at jeg "tok litt hardt i", men det var også meningen. |
|